Slik som menneskene idag strever med å prestere, hjelpe... osv. Man kan undre..
Gir man seg selv og andre verdi ut fra hvordan de ser ut og hva de oppnår her i livet? Mennesker som har vært dyktige og klatret oppover karrierestigen og som plutselig en dag blir sykmeldt og må skifte livsstil. Mange mennesker som kommer i den situasjonen føler seg unyttige, og blir veldig urolige når de ikke får gjort noe. Det er som om vi mennesker føler vi må bruke hele livet på å nedbetale det at vi overhode er blitt født og få være en del av et samfunn hvor vi får masse goder tilsynelatende gratis... Det er som om vi ikke føler at vi kan ta imot goder gratis, men at vi må jobbe steinhardt for å fortjene dem.
Kants moralfilosofi omhandler det kategoriske imperativ.Det kategoriske imperativ er den form våre handlingsregler skal ha for å være moralske. Det kategoriske imperativ har mange formuleringer.. Det jeg synes er interessant er spesiellt en formulering som sier at mennesker aldri skal bruke andre eller seg selv som et rent middel ,men alltid som et mål i seg selv. Man kommer jo alltid til å bruke hverandre som et delvis middel. Ta arbeidslivet for eksempel... der er det ikke til å komme unna at mennesker er midler til å holde produksjonen igang, men det blir alltid lagt til rette for at den arbeidende skal ha trives best mulig på jobb..
Jeg synes det er litt morsomt med Kants bruk av det kategoriske imperativ på det kjønnslige liv ;)
Han mener at det er umoralsk at to personer har sex bare pga nytelsen, selv om begge er enige om hvor man står. Man reduserer seg, selv om det er gjensidig ,kun som midler til nytelse. Og dette er uforenelig med menneskelig verdighet. Jeg synes det er et interessant perspektiv :-)
En hilsen fra Catelyn
for 12 år siden

