Blod er tykkere enn vann sies det.

Jeg vet ikke jeg. Er man en del av en familie hvor personligheten må begrenses for at man kan aksepteres,så kan heller slektsbånd føles som en lenke istedet for en berikelse.

Med søsteren min så føles det som om blod er tykkere enn vann.

Etterhvert som vi blir eldre så setter vi større pris på hverandres selskap, og den interne humoren vår er fantasirik. Er vi litt overtrøtt kan vi starte med å etterligne dialekter (noe Camilla har større talent for enn meg...) og enda opp med å le oss ihjel av en supernerd som flyr med sin trojanske hest i den hensikt å redde verden.

Selv om jeg ikke sier at jeg er glad i deg veldig ofte, så står det her grønt på hvitt nå ;)